Nøklevann rundt.
Været i dag var deilig, og det passet bra med en skogstur. Jeg gikk ut fra Østmarkseteren og planla “Nøklevann rundt”. Selv om jeg liker skogen best om våren og sommeren, er det flott også høst og vinter. På denne tiden er jo også terrenget mye mer synlig, ettersom bladfellende trær ikke lenger tar all utsikten.
Første stopp i dag var Sarabråten.
Sarabråten het opprinnelig Jørgensrud og har både vært selvstendig bruk og senere plass under Rustad gård. Man regner med at stedets historie går helt tilbake til før svartedauden. Konsul Thomas Heftye kjøpte stedet i 1856, han brukte det som bolig og senere som sommersted/feriested. Her vanket det mye kjentfolk i siste halvdel av 1800-tallet, både diktere og kongelige. De besøkende ble hentet med hest og vogn på Bryn stasjon. Heftye tok sine besøkende på turer i omgivelsene, og det var nok også her ideen om Den Norske Turistforening tok form. Den ble stiftet i 1868, med nettopp Thomas Heftye som første formann.
Sarabråten var på slutten av 1800-tallet Oslos største utfartssted, det ble solgt kaffe og forfriskninger der. Det var også hoppbakke der, og det ble arrangert hopprenn. (Dette var før det ble hopprenn i Holmenkollen.) Hjulbåten Sara lå ved Nøklevann.
Nøklevann skulle brukes som drikkevann, og derfor ble områdene rundt Sarabråten kjøpt opp av kommunen (dengang Aker) like før 1900. Senere kjøpte kommunen også selve Sarabråten, og nesten alt ble revet. Kun kuskeboligen sto igjen, her var det servering inntil 1943.
Nøklevann er ikke lenger drikkevann, og restriksjonene ble opphevet i 1983.
(Kilde Østmarka fra A til Å, Frie fuglers forlag.)
De to øverste bildene er tatt fra Sarabråten, rett utenfor ruinene av den store villaen til Heftye. Videre gikk jeg rundt Nøklevann, og det er en god tur. Ved Rustadsaga tok jeg en kopp kaffe og en hvil, før jeg gikk videre mot Bråten, en annen nedlagt plass i Østmarka. Det er badeplass her nå, de to nederste bildene er tatt ved Bråten. Videre tilbake til Østmarkseteren. Det er en (for meg) god runde på drøyt 8 km.




































